Lukk Del på Facebook
Lukk Snapcode

kildesortering

Tilbake

Les mer

Du kan hente blå og grønne poser i alle dagligvarebutikker i Oslo. De koster ingenting.
Det er matavfall som skal i den grønne posen. Skall, skrotter, slintrer, avskjær, bein og alt som blir igjen etter at du har laget mat. Tommelfingerregel: Har det vært mat, skal det i grønn pose.
I den blå posen skal du legge ren plastemballasje: yoghurtbegre, påleggsemballasje, sushibrett, ketchupflasker, plastposer, kaffe- og snacksposer og snusbokser. Alt av plast som omgir produktene du kjøper i butikken.
Det aller meste av plasten er ren nok til at du kan legge den rett i blå pose. Hvis plasten er skitten, skyll den i kaldt vann og rist. Blir det ikke rent av det, kan du legge den i restavfallet.
Nei, unngå å bruke varmt vann til å vaske plasten. Hvis plasten er så skitten at du må bruke varmt vann, kan du legge den i restavfallet.
Fint lite! Det er i all hovedsak bleier, bind, små ødelagte leker, plasttuber, sneiper og stearin som skal i restavfallet. Alt annet skal andre steder.
Innholdet i de grønne posene blir sendt til biogassanlegget vårt på Nes. Der blir det omgjort til biogass til Oslos busser og til næringsrik biogjødsel som bønder i Oslo-områder benytter.
De blå posene blir sendt til Tyskland der de blir gjenvunnet til ny plast. Du kan se en liten snutt som viser hele prosessen her: http://bit.ly/HvaSkjerMedPlasten
Restavfallet energigjenvinnes ved våre forbrenningsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. Energien som skapes brukes til fjernvarme og strøm til alle Osloskolene.
Farlig avfall kan leveres inn til alle våre gjenbruksstasjoner. Du kan også levere inn farlig avfall til våre minigjenbruksstasjoner og miljøstasjoner rundt om i Oslo. Sjekk sortere.no for ditt nærmeste leveringssted. I perioden april – september hvert år kjører vi også rundt i Oslo og henter farlig avfall. Du kan se når vi kommer til ditt nabolag her: http://bit.ly/farligfarlig
I Oslo er over 900 returpunkter for glass- og metallemballasje, og 90 % av alle som bor i Oslo har maks 300 meter å gå fra døra si til de kommer til et returpunkt. Burde gå greit det?
Alt du kildesorterer i blå og grønne poser blir gjenvunnet! Innholdet i restavfallsposene forbrennes og blir borte for alltid. Skal matavfallet kunne bli til næringsrik biogjødsel og biogass, og plastemballasjen kunne bli til ny plast, så må det legges i blå og grønne poser.
Det tar ikke mer tid å kildesortere når du først har kommet i gang. Bak alle måltider ligger det matavfall. Dette skal du legge i en grønn pose, fremfor i vanlig handlepose. Plastemballasjen skal i blå pose. Hvor mye mer tid tar det?
Plass er en utfordring for alle som bor i små leiligheter, men her kan du bli inspirert til å finne en løsning som passer for deg: http://bit.ly/smartelosninger
Vi deler ut matavfallsbeholdere ved alle våre minigjenbruksstasjoner. De passer perfekt til våre grønne poser. Finn din nærmeste minigjenbruksstasjon her: http://bit.ly/Leveringssteder
Den er ikke noe motsetningsforhold mellom å putte matavfall i grønn pose og å foreta færre flyreiser. Det er ikke enten eller, men både og. Vi må fly mindre og kildesortere mer. Det er fullt mulig å gjøre begge deler.
Alle de tre posene går i samme bilen, men det er fordi vi har ansatt en robot - Bagsy - på heltid for å sortere ut posene for oss på sorteringsanlegget vårt. Han sorterer posene etter fargekoder og har full kontroll.
Dette er en myte. Det er kun de blå posene med plastemballasje som blir sendt til utlandet. De blir sendt til Tyskland der den blir gjenvunnet til ny plast. De grønne posene blir behandlet ved anlegget vårt på Nes, mens restavfallsposene blir behandlet ved forbrenningsanleggene våre på Haraldrud og Klemetsrud.
Kildesorteringssystemet i Oslo fungerer utmerket, du må bare bruke det riktig. Start med å legge matavfall i grønn pose og plastemballasje i blå pose. Det lille du har som ikke skal i grønn eller blå pose, legger du i restavfallsposen. Så fikser vi resten!
Kildesortering er en enkel, men viktig del av å være miljøvennlig. Vi kildesorterer fordi vi skal gjenvinne avfallet på en best mulig måte. Avfall er ressurser som kan brukes igjen eller bli til noe nytt. Men kun hvis du kildesorterer og sender avfallet inn i et kretsløp.

Nei, det er ikke like greit. At alt KAN brennes betyr ikke at det er den beste løsningen for alt avfall.

  • Matavfallet gir oss biogass til Oslos busser og en naturlig tilgang på begrensede næringsstoffer som fosfor og kalium, som kan gjenbrukes som biogjødsel i matproduksjon.
  • Plast er laget av råolje. Det betyr at ved å gjenvinne plastemballasje, reduseres CO2-utslipp med om lag to kilo for hver kilo plast som resirkuleres, sammenlignet med å forbrenne den. Da er alle utslipp knyttet til gjenvinningen tatt med, også transport.

Og vi kan fortsette med andre avfallstyper:

  • Når vi gjenvinner kartong bruker vi om lag ¼ av energien sammenlignet med produksjon fra nytt trevirke.
  • For aluminium gir gjenvinning 10 ganger så lavt klimagassutslipp som produksjon av nytt.
  • Glassemballasje kan gjenvinnes uendelig mange ganger!
  • Farlig avfall kan komme fra helt vanlige produkter som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Dette må håndteres spesielt, ellers kan det få store konsekvenser for både miljø, mennesker og dyr.